Historie

Yrkesfagelevar samla i kraftstasjonen

Frå kommunal yrkesskule til vidaregåande skule

I 1932 vart det reist krav om at industristaden Høyanger måtte få eigen yrkesskule, og i 1933 starta Kyrkjebø 2-årige Fagskole med ei snikkarline og 11 elevar. I 1934 fekk skulen mekanikarline med 10 elevar, plassert i Vadheim. I 1936 vart lina flytta til Høyanger. I 1937 endra skulen namn til Høyanger Yrkesskole for håndverk og industri. Skulen var nedlagd i krigsåra 1940-1945, men starta opp att etter krigen og fekk line for elektrofag i 1947.

I 1949 gjekk ei fylkesnemnd inn for at yrkesskulen skulle leggjast ned, og fleirtalet i fylkestinget var samde. Vedtaket vekte harme og sterke protestar i Høyanger. Fagforeininga truga med utmelding av Arbeidarpartiet og LO. Det politiske presset retta seg mot Gerhardsen si Arbeidarparti-regjegjering som hadde mynde til å omstøyte fylkestingsvedtaket.Det enda med at kyrkjestatsråden bøygde av og gjorde om fylkestingsvedtaket om nedlegging av yrkesskulen i Høyanger. Fylkeskommunen overtok drifta i 1955.

I 1964 fekk skulen eigen bygning, og i 1967 fekk den line for kjole- og draktsaum, og i 1969 frisørline.

I 1972 vart det starta kombinerte grunnkurs for yrkesopplæring og gymnas, og skulen har sidan heitt Høyanger vidaregåande skule.


Kjelde: allkunne.no